Før-turen-sjekk
Trykk av punktene før du legger fra kai.
Kunnskap fra kysten
Oppdatert
Regler, agn, utstyr og en enkel metode for å finne hard, variert og skjermet bunn. Laget for bruk på sjøen — med korte svar når du trenger dem.
01 / Før du drar
Bruk sjekklisten på telefonen. Den lagres bare på denne enheten, slik at du kan fortsette senere.
Trykk av punktene før du legger fra kai.
Første tur
Sett ikke alle teinene på samme rygg. Velg 2–3 ulike bunnsignaler — for eksempel en tareskogkant, en knaus nær skjellsand og en skjermet renne. Da lærer du mer av første trekking.
Dette er en habitatguide, ikke en fangstgaranti.
Lokale forhold, vær, fisketrykk og bestanden på dagen avgjør fangsten.
02 / Regler
Reglene kan endres. Bruk alltid Fiskeridirektoratets side som fasit før du setter redskap.
I Rogaland kan du fiske til og med 30. november.
Grensen gjelder per person og per båt. Det strengeste gjelder.
Rogaland 2026. Mål fra bakre del av øyehulen til bakkant av skjoldet.
Minst to sirkelformede åpninger, én på hver side av fangstkammeret.
Bruk enkel, ubehandlet råtnetråd uten kjerne.
Sett den skånsomt tilbake. Du kan ikke oppbevare hummer i sjøen utenfor tillatt periode.
Sjekk originalkilden før hver sesong. Fredningsområder, registrering, redskapskrav og lokale regler kan bli oppdatert. Åpne Fiskeridirektoratets regeloversikt.
03 / Vanlige spørsmål
Dette er sammendraget. Følg alltid lenken til Fiskeridirektoratet når spørsmålet gjelder gjeldende regler.
På denne siden er sesongen oppgitt fra 1. oktober kl. 08:00 til og med 30. november for Rogaland. Sjekk alltid Fiskeridirektoratets oppdaterte regler og eventuelle lokale fredningsområder før du fisker.
Guiden oppgir maksimalt 10 teiner per person og per båt, der den strengeste begrensningen gjelder. Kontroller gjeldende regelverk før hver sesong.
Saltet makrell er et praktisk førstevalg i guiden. Fest agnet slik at det varer, og vurder oppsettet ut fra hvor mye krabbe som kommer i teina.
Start med hard, variert og skjermet bunn med skjul, for eksempel knauser, steinrøyser, sprekker og overganger mellom bunntyper. Dybde alene er ikke nok til å forutsi fangst.
Nei. Hummerkyst er en habitatguide som rangerer steder etter hvor godt bunnen ligner kjent hummerhabitat. Den er ikke en fangstprognose eller garanti.
03 / Finn plass
Start med dybde. Legg deretter til skjul, overgang og le. En ren dybdeangivelse er ikke nok.
Fiskeridirektoratets typiske hummerområde er grunt. I prosjektdataene ligger 10–15 meter sterkest, med et brukbart bånd ut mot 20–25 meter.
Se etter der berg, tare eller stein møter sand, skjellsand eller en mykere bunn. Kanten gir både mat og skjul.
Knauser, søkk, steinrøyser og sprekker er bedre signaler enn en helt flat flate. Hummeren trenger steder å gjemme seg.
Skjerm teina mot den tyngste sjøen. Unngå samtidig indre, oksygenfattige poller og områder med løs mudderbunn.
Tare + knaus. Dybde 10–20 m. Variert bunn. Litt skjermet for vind. Sjøkartet viser dybde og grunner.
Helt flat sand. Tett mudderbunn. Ålegras i indre sund. Kabler, fortøyningsliner, oppdrett og fredningsområder.
Start med dybdekurver, grunner og bunntype. Bruk deretter ekkolodd eller lodd for å kontrollere den konkrete plassen.
Åpne Norgeskart04 / Agn & teine
Det beste oppsettet er det du kan kontrollere, trekke ofte og lære av.
Førstevalg
Saltet makrellTeina
Start med omtrent ett døgn ståtid. Det gir et ryddig første sammenligningsgrunnlag. Røkting minst én gang per uke er lovens minimum; hyppigere trekking gir bedre kontroll på krabbe, agn og redskap.
05 / Generasjonskunnskap
Erfaringsbaserte råd fra åpne fiskeforum og lokale kilder. Bruk dem som hypoteser du kan teste — ikke som regler eller bevis.
Slik er materialet lest: Jeg har sammenfattet tråder, svar og historiske beskrivelser fra Fiskersiden, Båtforumet, Diskusjon.no, Google-gruppen no.fritid.fiske og lokale fiskesider. Lange sitater er utelatt. «Gjentatt» betyr at rådet går igjen i flere uavhengige innlegg; «omstridt» betyr at forumbrukerne beskriver ulike resultater.
Flere fiskere beskriver steinur, moloer, rasområder og bunnen av bergvegger som bedre startpunkt enn ren sand eller mudder. Et vanlig råd er å prøve flere dybder i starten, fra grunt vann og ut mot 20–25 meter, fordi sjøtemperatur og lokal bunn varierer.
Sammenfattet fra Båtforumet, Fiskersiden og Diskusjon.no.Makrell og sei nevnes ofte fordi de lukter og gir olje i vannet. Flere bruker én fisk per teine, deler den eller knekker den, og skifter agn ved trekking. Agnboks eller tett pose brukes for at agnet skal vare lenger.
Sammenfattet fra Båtforumet, agnboks-tråden og no.fritid.fiske.Saltning og flere dagers modning går igjen i mange innlegg, særlig der krabbe er et problem. Andre innlegg sier at krabben kommer uansett. Forumdataene støtter derfor at dette bør testes lokalt med parallelle teiner, ikke behandles som en fasit.
Uenigheten er synlig i krabbetråden, agnboks-tråden og nyere kommentarer fra 2025.Brukere beskriver ekstra vekt, riktig forhold mellom teine og blåse, og en horisontal plassering som viktig i strøm. Lette eller skjeve teiner får kritikk fordi flyt i toppen kan dra dem sideveis og gjøre inngangene mindre effektive.
Sammenfattet fra Fiskersiden og side 4 i Båtforumets samletråd.Forumbrukere beskriver feil, ødelagte eller uklare rømningshull på kjøpte teiner. Den praktiske lærdommen er å kontrollere åpninger, råtnetråd, merking, knuter og oppdrift før første sett — og ikke stole blindt på butikkens produktbeskrivelse.
Erfaringene kommer særlig fra Båtforumets samletråd. Selve kravene skal alltid sjekkes hos Fiskeridirektoratet.En lokal sesongrapport beskriver sterke fangstdager etter uvær og på den første stille, kalde natten. Det er en interessant observasjon, men ikke en regel: vær, temperatur, ståtid og hvor mange som trekker samtidig er blandet sammen.
Observasjonen er hentet fra Strilafiske. Bruk den som grunnlag for egen logg, ikke som prognose.Innleggene spenner fra daglig trekking til to–tre døgn, avhengig av krabbemengde, agn og vær. Det felles praktiske poenget er at fangsten bør kontrolleres før krabbe, tomt agn eller uro i teina gjør plassen vanskelig å tolke.
Sammenfattet fra Båtforumet og no.fritid.fiske.Historiske beskrivelser forteller om å bruke tilgjengelig fisk som agn, kjenne lokale strøm- og bunnforhold, varsle når redskap driver av og la andres plasser være i fred. Det er sosial og lokal kunnskap — ikke en juridisk kilde — men den forklarer hvorfor mange råd ikke står i en lærebok.
Sammenfattet fra Bremneset og erfaringsinnlegg i Båtforumet.06 / Kilder
Offisielle regler først. Forskning og kartdata forklarer hvorfor rådene ser ut som de gjør.
Offisielt
Kunnskap
Guiden bygger også på prosjektets lokale analyse av Karmøy vest. Modellen rangerer habitatlikhet, ikke forventet fangst.